Hello hello! And a happy new year!
Jeg er ikke den hyppigste bloggern, men jeg har troa på kvalitet fremfor kvantitet. Håper alle dere har det bra der hjemme. Jeg nyter i hvert fall tiden som en som har ferie, med noen slappe dager og noen enda slappere dager.
To all my new English speaking blog fans, welcome! Most of this will be in Norwegian, but as I say...a picture is so much better than words .. enjoy!
Ja, livet er fortsatt en lek her nede i Oseania! Det her er noen bilder fra 1. Juledag, teltet er pynta og temperaturen er godt over på pluss siden. (de fleste av de første bildene her er ikke tatt med iphone...fikk leke litt med et kamera som var hakket bedre.)
Fetter Sam har ingen grenser for hva han er villig til å prøve ut for første gang...i dag: backflip på land.
Xavier and Alex (en annen sønn i familien, minstefettern til Milesys ). Lovable guys!
Mannen med hatten, også kjent som Ben, er en suveren kokk. Her mikser han en gryte av sjømat (blåskjell, calamari, et et par ukjente fiskeslag (også ukjent for kokken)), svømmende i fløtesaus. Her driver vi ikke med posemat. Takk og lov for Ben og hans kunster! Dette er for så vidt dagen vi stikker til Sydney..trist å forlate familien Miles/Horne, men merker jeg har en familie med åpne armer jeg kan besøke neste gang ferden går til Australia.
Måtte bare inkludere noen hekker vi kjørte forbi....fasinerede greier..det inspirerer til en ny hobby!
To Jenni, Cambell & Jess, Sam, and Alex: Thank you so much for having me this christmas! I have no words to express how much it meant to me that you would let me be a part of your family these two weeks. B-E-A-UTIFUL! (Cambell and Jess: As soon as I've developed pictures you guys will be posted all over this blog as well.;)
Ja, da gikk turen til Sydney...med tog. 12 timer. Siden det var lyst og fint ute var ikke turen så værst..det meste av utsikten besto av ødemark og togstasjoner, og trær.
Dagen etter stikker vi ned til byen og skal feire et godt og nytt år! 2011 nærmer seg med stormskritt, og vi sitter her å venter på første fireworks show som begynner klokka ni.
Og her var det et variert og spennende publikum
Mens vi venter i spenning ser vi et velkjent navn i himmelen (..), som etter hvert blir etterfulgt med "lives". Det er det jeg kaller en proklamasjon!
Vi gikk litt rundt i område mens vi venta på show nr to som da skulle begynne ved vanlig tid..
Noen ting kjenner man seg så igjen i..!
Og Ellen føler seg hjemme i souviner butikken.
It's a good thing we're not picky when it comes to where to stand and watch fireworks, this place was chockers! We ended up by the Harbour Bridge, and couldn't complain about the view..the fireworks were amazing!
Familien Crocker (her ser vi en av de mange små og hjelpsomme kinesiske servitørene helt til venstre, mor Doreen, eller Nanna som hun blir kalt, i midten, og Mandy til høyre) tok oss med ut til deres favoritt kina-restaurant etter møtet på søndag. Disse damene her vet hva de vil ha! Til tross for uttrykkene er alle godt fornøyde med maten!
Dan: Sånn ser Ellen ut hver gang hun får melding av deg.. søtt søtt søtt. Nå er det ikke lenge igjen til hun er bare din! Men takk for lånet så langt:)
Lots of love, Mich!
